Akkreditert inspeksjon ved Oslo Konserthus

Fagartikkel: Forskrift for miljørettet helsevern setter et krav om at alle bygg i Norge med kjøletårn og luftskrubbere installert skal risiko vurderes av et akkreditert inspeksjonsorgan hvert 5. år.  

I Norge finnes det per i dag ingen akkrediterte inspeksjonsorganer for denne typen VVS installasjoner, og Folkehelseinstituttet henviser derfor til bruk av utenlandske bedrifter.  

Kompa AS er et norsk rådgivningsselskap som blant annet leverer rådgivningstjenester og opplæring innenfor legionellakontroll og vannbehandling.  

Hanne Portrett foran Kompa Logo

«Etter stor etterspørsel etter akkreditert tilsyn fra våre kunder inngikk Kompa i 2019 samarbeid med et akkreditert selskap fra Storbritannia for å tilgjengeliggjøre denne tjenesten for våre kunder i Norge», forteller Hanne T. Skiri som er fagansvarlig for Legionellakontroll i Kompa.  

Skiri forteller at Kompa koordinerer disse inspeksjonene, noe som forenkler jobben for norske eiere av kjøletårn og skrubbere, samt sikrer faglig samsvar mellom kontrollorganet og norsk regelverk.  

Kjøletårn hos Oslo Konserthus 

På Oslo Konserthus har teknisk sjef; Raymond Bjørningstad, gjort klar all nødvendig dokumentasjon. Bjørningstad har ansvar for at foretaket har på plass systematiske rutiner for helse, miljø- og sikkerhet samt vedlikehold av alle tekniske installasjoner i bygningsmassen. 

Konserthuset har per i dag to kjøletårn installert, men på grunn av klimaet her i landet er det kun behov for drift  ca. 6 måneder i året.  Teknisk sjef Bjørningstad

Bjørningstad forteller at anlegget er klassifisert som risiko 1. Årsaken til høyeste klassifisering er lokaliseringen og spredningspotensialet. Dersom det skulle oppstå et utbrudd av Legionella fra Oslo Konserthus ville smittepotensialet vært voldsomt stort, ettersom anlegget ligger midt i Oslo sentrum.  

«Men, om det hadde vært en risiko for at vi hadde spredd Legionella i Oslo sentrum så hadde jeg ikke fått sove om natta» forteller Bjørningstad, og legger til: «derfor har vi etablert strenge rutiner for vannbehandling og legionellakontroll i våre anlegg»   

Dersom man har en innretning der forholdene for legionellavekst og spredning anses å være til stede skal man, ifølge FHI, innføre tekniske tiltak og etablere gode drifts- og vedlikeholdsrutiner for vannbehandling som sørger for å holde bakterievekst under kontroll.  

Hos Oslo Konserthus har de inngått en serviceavtale med et ekstern selskap om legionellakontroll og vannbehandling av anlegget deres. Avtalen går blant annet ut på ukentlige bakterievekstprøver, månedlige inspeksjoner og årlige risikovurderinger.  Dette bidrar til at smitterisikoen ved deres anlegg holdes under kontroll og at Bjørningstad kan sove godt om natta.  

Akkreditert inspeksjon koordinert av Kompa 

James Tupper from HBI

Etter det store utbruddet av legionellainfeksjoner i Østfold i 2005, ble det, for alle bygg med aerosoldannende enheter, innført krav om innhenting av vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan hvert femte år, eller ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer. Denne skal i tur fremlegges for kommunen.  

I dag følger vi James Tupper mens han inspiserer kjøletårn og luftskrubbere på forskjellige anlegg i Oslo og Viken.  Fra Kompa har han fått en liste over foretak som har bestilt akkreditert inspeksjon, og nå har turen kommet til Oslo Konserthus.  

Tupper forklarer at man kan finne legionellabakterier over alt hvor det finnes ferskvann i naturen.  Derfor kan man være sikker på at; dersom det oppstår gunstige forhold for vekst i et anlegg, vil det før eller senere føre til at legionellaba

kterien etablerer seg. Gode driftsrutiner er derfor avgjørende for å sørge for at betingelsene for oppvekst- og spredning i anlegget er så ugunstige som mulig.  

Inspeksjon og kontroll

Når Tupper kommer på inspeksjon ønsker han å se at det foreligger skriftlige drifts- og vedlikeholds-

 instrukser og kontrollplaner. Det må gå tydelig frem hvem som skal utføre oppgavene, hvem som har ansvar for oppfølging, og det må være utarbeidet aksjonsplaner dersom det oppdages uakseptable resultater eller avvik i rutinene.  

Før Tupper klatrer opp til teknisk rom, går han igjennom den nødvendige dokumentasjonen sammen med Bjørningstad. Både driftsprosedyredokumentasjon, FDV dokumentasjon, sikkerhetsblad og risikovurderingsdokumenter er gjort klart og sammen går de igjennom de forskjellige områdene som må være på plass for at risikovurderingen skal kunne godkjennes.  

Optimistisk vurdering

Oslo Konserthus har valgt et vannbehandlingsprogram fra en leverandør som hjelper dem med kartlegging, risikovurdering og analyseresultater. Bjørningstad skulle imidlertid ønske at organisasjonen kunne påta seg flere av oppgavene selv, og kun overlate risikovurderingen til fagfolkene.  

Inspektøren hadde behov for ettersending av ytterligere dokumenter, men etter en runde rundt på anlegget er Tupper optimistisk for den videre vurderingen.  

«Oslo Konserthus er et godt eksempel på et foretak som har tatt legionellakontroll på alvor og Bjørningstad har sørget for at bedriften i størst mulig grad etterlever de krav forskriften setter for legionellakontroll og vannbehandling» avslutter Tupper.  

 

Har du gode nok rutiner for legionellakontroll på ditt anlegg? 

Del kunnskapen:

Lignende innlegg som kan interessere deg?

Fra ringperm til digital datainnsamling
Fra ringperm til digital datainnsamling
5 mai, 2022

Frontlinjearbeidere  Historisk har frontlinjearbeidere, slik som vaktmestere, driftspersonale, operasjonsansvarlige og t...

Bærekraftrisiko
Bærekraftrisiko
12 mai, 2022

Bærekraftrisiko Siden EUs taksonomi enda ikke er ferdigstilt er det fortsatt ukjent hvilke konsekvenser taksonomien får ...

Taksonomiens rolle for bygg- og eiendomsbransjen
Taksonomiens rolle for bygg- og eiendomsbransjen
12 mai, 2022

Taksonomiens rolle for bygg- og eiendomsbransjen  EUs taksonomi beskriver tre aktiviteter innenfor bygg og eiendom som e...