• Kompa

Legionella – fortsatt aktuelt 16 år etter Stavangerutbruddet

Forfatter: Dr. scient. Hanne Therese Skiri

41 år etter det første kjente legionellautbruddet i Philadelphia i USA og 16 år etter det første utbruddet i Norge, så er Legionella fortsatt aktuelt. Når man ser seg tilbake, så har det skjedd mye i Norge siden 2001. Ikke minst når det gjelder bevissthet rundt problematikken og det ansvar man har om man eier et anlegg med risiko for vekst av bakterier og smitte til brukerne.


De aller fleste sykdomstilfeller i Norge er enkelttilfeller, sannsynligvis fra infiserte aerosoler i egne dusjer. Det har likevel vært flere tilfeller med flere smittede fra samme kilde og tiden etter utbruddet i Stavanger 2001 har vist oss at det finnes en rekke smittekilder. I Stavanger var kilden et kjøletårn. I 2003 ble flere smittet etter å ha badet i samme boblebad. I 2005 kom Norges hittil største utbrudd i Sarpsborg/Fredrikstad hvor en biodam og luftskrubber var kilden. I 2005 ble også 30 ansatte smittet fra et trebefuktningsanlegg og i 2006 ble 21 fotballspillere smittet av et dusjanlegg.


Det store utbruddet i 2005 satte fart på myndighetenes arbeid med å få på plass et regelverk. I 2008 ble Legionella gitt et eget kapittel i Forskrift for miljørettet helsevern. Folkehelseinstituttet har også utarbeidet en egen veileder, som i 2015 kom ut i sin hittil siste utgave («Vannrapport 123: Forebygging av legionellasmitte – en veiledning», 4. utgave, Folkehelseinstituttet. www.fhi.no). Veilederen gir utfyllende informasjon om legionellabakterien, regelverk, gjennomføring av en risikovurdering, mikrobiologiske analyser, behandlingsmetoder, samt egne kapitler om de vanligste innretninger med risiko for legionellasmitte.


I årene som har gått så har det skjedd en positiv utvikling på mange områder:

  • - Det er økt kunnskap om ulike typer behandlingsmetoder og hva som egner seg i det enkelte anlegg. F.eks. at varmtvann i liten grad egner seg som desinfeksjonsmiddel på større varmtvannsanlegg. Dette fremgår også bedre i veilederen fra Folkehelseinstituttet nå.

  • Det er nå et bedre utvalg av gode behandlingsmetoder på markedet. Bruk av flere av disse gjør anlegget godt sikret mot legionellabakterer uten å være avhengig av høye temperaturer. Dermed er det nå også mulig å kombinere legionellakontroll og energisparetiltak.

  • Noen useriøse produkter som fikk stort oppsving da de lovte quick-fix løsninger og «garantert legionellafritt anlegg» har heldigvis tapt terreng i markedet, men det er fortsatt viktig å være kritisk til hva som tilbys.

  • Retningslinjene rundt mikrobiologiske analyser har blitt bedre.

  • Anleggseiere har fått økt bevissthet rundt sitt ansvar for å forebygge legionellasmitte og implementerer rutiner for forebygging og kontroll.

  • Det er flere og flere som tenker legionellasikring når nye bygg skal planlegges og bygges.

Et raskt søk på nettet viser at Legionellabakterien fortsatt skaper overskrifter. Det meste dreier seg om funn av legionellabakterien i dusjer og boblebad. Etter 11 år i bransjen vet jeg at legionellabakterien er veldig utbredt i slike innretninger. Selv om avisoppslagene ofte er store, så trenger ikke funn av bakterien være dramatisk, og det er som oftest lite fare for å bli smittet. Det viser likevel at det er viktig å opprettholde et fokus på forebyggende tiltak og overvåking.




© 2020 Kompa AS                                            

Startbank-logo-min.png
Kursagenten
linkedin kompa.png