Search

Utfordringer med taksonomien 

Det finnes en hel del utfordring for norske eiendomsaktører dersom de i dag ønsker å dokumentere at de har fulgt kriteriene i taksonomien. Taksonomikravene, slik metodikken og rammeverkene er utformet, er ikke forenelig med hvilken metodikk og rammeverk som eksisterer i Norge i dag.   

Meld deg på vårt nyhetsbrev

De mest åpenbare utfordringene er følgende 

  • Primærenergibehovet (PED) 
  • Bygningsdirektivet 
  • Futurebuild (nZEB) 
  • Energimerking 
  • Topp 15% av nasjonal eller regional bygningsmasse 
  • Primærenergifaktorer 

Vi undersøker nærmere hvor utfordringen ligger. 

Primærenergibehovet 

Taksonomien tar utgangspunkt i begrepet «primærenergibehov». Dette er imidlertid et begrep vi ikke benytter i Norge i dag, da vi mangler nasjonale vektningsfaktorer for å beregne dette.  

  • Primærenergibehov (PED) defineres i taksonomien som «den beregnede mengden energi som trengs for å dekke energibehovet knyttet til den typiske bruken av en bygning uttrykt med en numerisk indikator for total primærenergibruk i kWh/m2 per år.  
  • I Norge benyttes ‘vektet levert energi’ for å vurdere et byggs energibehov. Standarden benyttes blant annet i Passivhus men er ikke egnet i beregninger innenfor den nye taksonomien.  

Bygningsdirektivet 

Taksonomien henviser til Bygningsenergidirektivet, men dette er også et direktiv som enda ikke er implementert i Norge. 

  • En revisjon av bygningsenergidirektivet er på høring frem til utgangen av mars 2022. 

Futurebuild nZEB 

Taksonomien henviser også til nasjonal definisjon på nZEB. Norge har en definisjon på dette i dag, kalt Passivhus, men den forholder seg til ‘vektet levert energi’ som indikator og ikke primærenergi. Den beregnes altså etter norsk metodikk for energiberegning eller passivhusstandard og ikke i henhold til de europeiske standardene.  

  • Passivhusmetodikken er heller ikke i tråd med Bygningsenergidirektivet eller CEN-standarder, men henviser til metodikk i NS3031:2014/NS3700:2013/NS3107:2012. Oppdatert kriteriesett fra mai 2021 henviser til NSPEK 3031:2020, men denne er heller ikke iht. gjeldende CEN-standard.  

Energimerking 

Energimerkeordningen vi har i Norge i dag er i henhold til TEK 10 og møter ikke kravene fra taksonomien.  

  • Dagens Energimerkeordning er basert på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS3031:2014, hvor energikarakteren settes basert på beregnet levert energi under normal bruk. Dette strider med EUs metodikk for energimerkebergening som blant annet benytter primærenergi som indikator. Ny energimerkeordning er under revisjon 
  • Det er heller ikke gjennomført en offisiell kartlegging av topp 15 % av norsk bygningsmasse. En slik kartlegging må også skille mellom bygningskategorier (relevant for kapittel 7.7 (kjøp og eierskap)) 

Topp 15% av norsk bygningsmasse 

Nedenfor ser du en historisk oversikt over energimerkinger av kontorbygg i Norge. Om vi tar utgangspunkt i dette ser vi at grenseverdien for 15% kan antas å ligge et godt stykke ned på energikarakter C.  

Kontorbygg 

Energikarakter 

Total 

A 

0,6 % 

1,2 % 

0,5 % 

0,0 % 

0,0 % 

2,4 % 

B 

1,4 % 

2,5 % 

1,9 % 

0,7 % 

0,4 % 

7,0 % 

C 

1,6 % 

4,6 % 

2,1 % 

1,3 % 

6,6 % 

16,2 % 

D 

1,7 % 

5,6 % 

1,4 % 

1,6 % 

17,1 % 

27,5 % 

E 

1,4 % 

3,3 %  

0,8 %  

1,3 % 

13,6 % 

20,4 % 

F 

0,9 % 

2,3 % 

0,5 % 

1,0 % 

11,4 % 

16,2 % 

G 

1,1 % 

1,1 % 

0,1 % 

0,6 % 

7,4 % 

10,3 % 

Totalt 

8,8 % 

20,6 % 

7,4 % 

6,5 % 

56,6 % 

100 % 

Vi ser at 9,4 % av alle energimerker ligger mellom energikarakter A og B.  

Det norske energimerkemetodikken er ikke målt i PED eller i henhold til Bygningsenergidirektivet. Vi kan allikevel anta at de “beste” byggene i denne målingen har et energimerke, og at reelt snitt derfor ligger lavere enn denne statistikken tilsier.  

Statistikken gir et bilde basert på energimerke, men ikke en verdi iht. Indikatorer som PED eller levert energi.  

Terskelverdien vil også være dynamisk og bevege seg i takt med at den totale bygningsmassen oppgraderes. Det betyr at dersom man kommer innenfor dagens 15% med en B karakter, så vil man nødvendigvis ikke beholde denne posisjonen i fremtiden, ettersom terskelverdien vil endre seg.  

Hensikten med dette er selvfølgelig at alle bygg i fremtiden, selv de som i dag har en god karakter, hele tiden skal oppgraderes og energi effektiviseres for å nå målet om klimanøytralitet.  

 

Primærenergifaktorer 

Norge har ingen primærenergifaktorer som kan beregne primærenergi.  

NS-EN ISO 52000-1:2017 Vedlegg B inneholder standardverdier for EU og er tabellen man ifølge taksonomien skal følge for å beregne primærenergifaktoren. Disse er imidlertid ikke representative for den norske situasjonen.  

Vedlegg A er en tom tabell hvor man kan fylle ut nasjonale verdier, dersom dette finnes. Dette har altså Norge ikke etablert enda. Andre land vi kan sammenligne oss med, som for eksempel Sverige eller Tyskland har vidt forskjellige primærverdifaktorer. Dette skyldes at elektrisitet og gass er vektet forskjellig. Representative energifaktorer er derfor vanskelig å finne.  

  • Primærenergifaktor er primærenergi dividert med levert energi, der primærenergien er gitt av den energimengden som er nødvendig for å fremskaffe en mengdeenhet levert energi 
  • Tar hensyn til energibehovet til utvinning, prosessering, lagring, transport, generering, overføring, distribusjon og alle andre nødvendige trinn for å levere energien til bygningen der den skal benyttes 
  • Reflekterer nødvendigvis ikke miljøbelastningen ved bruk av ulike energiråvarer 

Ta kontakt med Kompa for å høre hvordan vi kan hjelpe deg med energioptimalisering av ditt anlegg

Del kunnskapen:

Lignende innlegg som kan interessere deg?

Temperatur
Temperatur
9 mai, 2022

Temperatur Korrosjonshastigheten øker med økende temperatur. For eksempel dobles korrosjonshastigheten for stål i en mil...

Kobberkorrosjon
Kobberkorrosjon
9 mai, 2022

Kobberkorrosjon Kobber og ulike kobberlegeringer benyttes i stor grad i lukkede varme- og kjøleanlegg. Kobber benyttes s...

Faktorer som fremmer vekst av bakterier i lukkede anlegg
Faktorer som fremmer vekst av bakterier i lukkede anlegg
9 mai, 2022

Faktorer som fremmer vekst av bakterier i lukkede anlegg Det finnes mange faktorer som kan bidra til fremvekst av bakter...