Noen skritt du kan ta for å minimere risikoen for Legionella i dine bygg

Minimer risikoen for Legionella i dine bygg

Vannsystemer i bygg kan, dersom de ikke vedlikeholdes riktig, utvikle smittsomme konsentrasjoner av legionellabakterier. Som byggeier er man ansvarlig for at ingen smittes. Denne artikkelen vil gi noen overordnede tips om hvordan dette arbeidet bør organiseres. 

Legionellabakterien

Legionella er en vanlig bakterie, som kan være tilstede i mindre mengder i nesten alle vannkilder. Systemer som benytter vann fra drikkevannsforsyningen har dermed risiko for at bakterien etablerer seg og øker i antall i rørnettet. Dersom systemene produserer vannforstøving, eller aerosoler, kan de overføre sykdomsfremkallende bakteriene til luften hvor mennesker kan puste de inn og utvikle en potensielt dødelig lungebetennelse kalt legionærsykdom. Eksempel på slike systemer er interne vannfordelingsnett, fontener, boblebad, vaskeanlegg, kjøletårn og luftskrubbere.

Byggeiers ansvar

Eier av et bygg eller en innretning er ansvarlig for legionellasikringen. Dette ansvaret fremgår i Forskrift om miljørettet helsevern §11b. Innretninger skal i hele sitt livsløp, fra planlegging, til bygging, tilrettelegging, drift og avvikling være tilfredsstillende beskyttet mot spredning av Legionella via aerosol. Det er videre et krav at rutiner for regelmessig ettersyn, samt drift og vedlikehold skal fastsettes basert på en risikovurdering. 

Ta kontroll på legionellaarbeidet

Det viktigste når man skal starte med legionellaarbeid er å ha kunnskap om sine bygg.

• Hvilke innretninger med aerosol finnes?
• Hvilke faktorer påvirker sannsynlighet for bakterievekst og smitte ved disse?

Dette skal avdekkes ved en kartlegging og risikovurdering av bygget. I en risikovurdering vil tekniske, organisatoriske og menneskelige avvik avdekkes.

Det må ha høyest prioritet å ta tak i de avvik som direkte kan påvirke sannsynlighet for bakterievekst og smitte. 

Forskjell fra bygg til bygg

Hvordan man best skal forebygge mot Legionella vil variere fra bygg til bygg. Dette avgjøres av byggets størrelse og kompleksitet, samt antall og kategori brukere av bygget. De største byggene med risikobrukere bør ha bedre sikring enn bygg med få brukere med normal god helse. 

Basert på risikovurderingen og valg av forebyggingsstrategi må det settes opp et program med rutiner for ettersyn og forebygging, dvs. driftsrutiner som normalt utføres av lokalt driftspersonell. Det er viktig at rutiner og tiltak som utføres dokumenteres i f. eks. et FDV system.  Når prosedyrer og driftsinstruks er klar, må alle involverte informeres og få nødvendig opplæring, samt tilgang til nødvendig utstyr for å kunne utføre sitt arbeid. 

Plan for håndtering og varsling

Til sist må man også være forberedt på hva man skal gjøre dersom man får legionellafunn i anleggene. Det bør foreligge en plan for varsling og håndtering. 

Risikovurderingen og legionellaprogrammet skal være en del av bedriftens internkontroll og bør dermed gjennomgås, evalueres og revideres årlig.