Mikrobiologiske barrierer

Mikrobiologiske barrierer er innen legionellakontroll en betegnelse som ofte brukes om installasjoner i det interne vannfordelingsnettet som skal hindre bakterier og andre mikroorganismer fra å passere. Andre benevnelser er "gatekeeper" eller "hygienisk barriere".

Ulike strategier

Det er tre ulike strategier å velge mellom innen legionellabekjemping: Tradisjonell legionellabekjemping med temperaturregulering, mikrobiologiske barrierer som skal hindre bakterier å passere og kontinuerlig vannbehandling som rengjør og desinfiserer hele rørnettet.

Mikrobiologiske barrierer

Mikrobiologisk barriere er en felles betegnelse om en rekke ulike installasjoner. Eksempler på mikrobiologiske barrierer er

• Membranfiltrering (Ultrafiltrering/Mikrofiltrering)
• Ultrafiolett bestråling
• Ozon
• Anodisk oksidasjon

Virkemåte

Typisk plasseres de mikrobiologiske barrierene på vanninntaket for å hindre nye bakterier i å komme inn i det interne vannfordelingsnettet. Felles for teknologiene er at de har ingen eller minimal virkning nedstrøms i anlegget. 

Mikrobiologiske filter er så finmaskede at de kan stanse bakterier. De kan plasseres på hovedvanninntaket, eller på selve dusjhodet eller tappepunktet. Filter kan også bidra til å redusere næringstilførselen for bakterier i anlegget.

Dusjhoder med mikrofilter benyttes ofte som midlertidige akuttiltak i dusjer, dersom man har påvist legionellabakterier i bygninger hvor man er avhengig av å opprettholde dusjtilbudet.  

Andre typer

UV bestråling, anodisk oksidasjon og ozon er tre installasjoner som inaktiverer eller dreper bakterier som passerer. Merk at det i forkant av UV lamper alltid bør installeres partikkelfilter for å få ønsket effekt. Ved anodisk oksidasjon kan små mengder kloridioner i vannet omdannes til aktive klorforbindelser. Siden konsentrasjonen av disse normalt er svært lav, ansees nedstrømseffekten i rørnettet som liten.

Fordeler og ulemper 

Alle disse teknologiene vil effektivt kunne stanse bakterier fra å passere. Dersom man har utfordringer med dårlig drikkevannskvalitet med f. eks. koliforme bakterier eller annet, så er dette gode teknologier for å sikre drikkevannet. Biofilmdannelse er mindre utbredt i kaldtvannsrørene i et bygg og manglende nedstrøms effekt vil dermed ikke være så kritisk for sikring av kaldt drikkevann. 

Legionellautfordringer

Når det gjelder legionellabakterien så utgjør den et problem i både kaldt- og varmtvannsnettet, men det er mest utfordringer i varmtvannsnettet. Der er biofilmbegroing en større utfordring og dette må tas hensyn til i valg av strategi for legionellaforebygging.

I et helt nytt anlegg vil en mikrobiologisk barriere i teorien hindre alle bakteriene i å komme inn i anlegget, dersom denne er aktiv under første fylling av anlegget. Dersom man ettermonterer en mikrobiologisk barriere i et anlegg, er det viktig å være klar over at disse barrierene ikke fjerner eksisterende begroing i rørnettet.

Det er også viktig å være klar over at nye bakterier vil kunne tilføres i det interne vannfordelingsnettet dersom man har driftsstans, f.eks. forårsaket av strømbrudd, manglende service, eller annet. Disse faktorene gjør mikrobiologiske barrierer mindre egnet for legionellaforebygging enn for drikkevannssikring.

Mikrobiologiske barrierer bør derfor kombineres med en kjemisk rens og desinfeksjon av rørnettet ved installasjon, samt ved behov senere. 

Sammenligning

Sammenlignet med tradisjonell legionellaforebygging med temperaturregulering, så vil man ikke få noen nevneverdig forenkling av rutiner ved valg av mikrobiologiske barrierer. Siden det ikke er en nedstrøms effekt, anbefales det heller ikke å senke varmtvannstemperaturen og derfor vil man heller ikke oppnå noen energisparing. 

Husk at de fleste installasjoner bør ha jevnlig ettersyn og service. Installasjonskostnader og servicekostnader vil variere på de ulike teknologiene. 

Når det seg med mikrobilogiske barrierer

Mikrobiologiske barrierer egner seg svært godt for å sikre drikkevannet i et bygg. Spesielt i områder hvor man har utfordringer med drikkevannskvaliteten i tilførselsvannet.

Når det gjelder valg av metode for legionellaforebygging, må dette alltid baseres på en helhetlig risikovurdering. Mikrobiologiske barrierer kan eventuelt benyttes til legionellaforebygging dersom:

• Risikovurderingen anser det som nødvendig
• Det interne vannfordelingsnettet ikke er så komplekst
• Man klarer å opprettholde Folkehelseinstituttets temperaturanbefalinger i varmtvannssystemet (70 °C i varmtvannsberedere og 60 °C i hele rørnettet)