Mikrobiologiske barrierer

Mikrobiologiske barrierer er en betegnelse som ofte brukes om installasjoner i det interne vannfordelingsnettet som skal hindre bakterier og andre mikroorganismer fra å passere. Andre benevnelser er "gatekeeper" eller "hygienisk barriere". 

Det er tre ulike strategier å velge mellom innen legionellabekjemping: Tradisjonell legionellabekjemping med temperaturregulering, mikrobiologiske barrierer som skal hindre bakterier å passere og kontinuerlig vannbehandling som rengjør og desinfiserer hele rørnettet.

Mikrobiologisk barriere er en felles betegnelse om en rekke ulike installasjoner. Eksempler på mikrobiologiske barrierer er

  • mikro/ultrafiltrering
  • UV-bestråling
  • bruk av oksidasjons hydroksylradikaler (OH •) ved anodisk oksidasjon eller AOP

Virkemåte

Typisk plasseres de mikrobiologiske barrierene på vanninntaket for å hindre nye bakterier i å komme inn i det interne vannfordelingsnettet. Felles for teknologiene er at de har ingen eller minimal virkning nedstrøms i anlegget. 

Mikrobiologiske filter er så finmaskede at de kan stanse bakterier. Det kan plasseres på hovedvanninntaket, eller på selve dusjhodet eller tappepunktet. Det kan også bidra til å redusere næringstilførselen for bakterier i anlegget. Dusjhoder med mikrofilter benyttes ofte som midlertidige akuttiltak i dusjer, dersom man har påvist legionellabakterier i bygninger hvor man er avhengig av å opprettholde dusjtilbudet.  

UV bestråling, anodisk oksidasjon og AOP er tre installasjoner som inaktiverer eller dreper bakterier som passerer. Merk at det i forkant av UV lamper alltid bør installeres partikkelfilter for å få ønsket effekt. Ved anodisk oksidasjon kan små mengder kloridioner i vannet omdannes til aktive klorforbindelser. Siden konsentrasjonen av disse normalt er svært lav, ansees nedstrømseffekten i rørnettet som liten.

Fordeler og ulemper 

Alle disse teknologiene vil effektivt kunne stanse bakterier fra å passere. Dersom man har utfordringer med dårlig drikkevannskvalitet med f. eks. koliforme bakterier eller annet, så er dette gode teknologier for å sikre drikkevannet. Biofilmdannelse er mindre utbredt i kaldtvannsrørene i et bygg og manglende nedstrøms effekt vil dermed ikke være så kritisk for sikring av kaldt drikkevann. 

Når det gjelder legionellabakterien så utgjør den et problem i både kaldt- og varmtvannsnettet, men det er mest utfordringer i varmtvannsnettet. Der er biofilmbegroing en større utfordring og dette må tas hensyn til i valg av strategi for legionellaforebygging. I et helt nytt anlegg vil en mikrobiologisk barriere i teorien hindre alle bakteriene i å komme inn i anlegget, dersom denne er aktiv under første fylling av anlegget. Dersom man ettermonterer en mikrobiologisk barriere i et anlegg, er det viktig å være klar over at disse barrierene ikke fjerner eksisterende begroing i rørnettet. Det er også viktig å være klar over at nye bakterier vil kunne tilføres i det interne vannfordelingsnettet dersom man har driftsstans, f.eks. forårsaket av strømbrudd, manglende service, eller annet. Disse faktorene gjør mikrobiologiske barrierer mindre egnet for legionellaforebygging enn for drikkevannssikring. Det må eventuelt kombineres med en kjemisk rens og desinfeksjon av rørnettet ved installasjon, samt ev. ved behov senere. 

Sammenlignet med tradisjonell legionellaforebygging med temperaturregulering, så vil man ikke få noen nevneverdig forenkling av rutiner ved valg av mikrobiologiske barrierer. Siden det ikke er en nedstrøms effekt, anbefales det heller ikke å senke varmtvannstemperaturen og man vil ikke oppnå noen energisparing. 

Husk at de fleste installasjoner bør ha jevnlig ettersyn og service. Installasjonskostnader og servicekostnader vil variere på de ulike teknologiene. 

Hvor anbefales disse teknologiene? 

For å sikre drikkevannet i et bygg, i områder hvor man har utfordringer med drikkevannskvaliteten i tilført vann.  

Valg av metode for legionellaforebygging skal baseres på en risikovurdering. Mikrobiologiske barrierer kan eventuelt benyttes til legionellaforebygging dersom:

  • risikovurderingen anser det som nødvendig
  • det interne vannfordelingsnettet ikke er så komplekst
  • man klarer å opprettholde Folkehelseinstituttets temperaturanbefalinger i varmtvannssystemet (70 °C i varmtvannsberedere og 60 °C i hele rørnettet)
  • tappepunkter er i jevnlig bruk

 

Ta kontakt med Kompas rådgivere for ytterligere informasjon

Del kunnskapen:

Lignende innlegg som kan interessere deg?

Biocidforskriften
Biocidforskriften
5 august, 2022

Biocidforskriften Forskriften om biocidholdige produkter (BPR) omhandler de nye krav til merking av produkter som er beh...

Grovfiltrering og ultrafiltrering
Grovfiltrering og ultrafiltrering
5 august, 2022

Grovfiltrering og ultrafiltrering Grovfiltrering er filtrering ned til 5 μm, ofte med et selvrensende system. Grovfiltre...

Klordioksid
Klordioksid
5 august, 2022

Klordioksid Klordioksid tilsettes vannet kontinuerlig og følger med væskestrømmen inn i anlegget. Monteres oftest på van...