Legionellaanalyser

Legionellaanalyser

Vannprøver kan analyseres for Legionella ved enten dyrking eller polymerase kjedereaksjon (PCR). Nedenfor beskrives disse metodene nærmere. 

Dyrkingsanalyser

Når en vannprøve skal analyseres for Legionella ved dyrking, oppkonsentreres prøven før den plates ut. Prøven vil så bli behandlet for å selektere for veksten av Legionella. Etter inkubasjon av bakterien vil det bli telt hvor mange koloni formende enheter (CFU) av Legionella som vokser på det valgte mediet.

Det er viktig at prøvene som dyrkes og tester positivt for Legionella spp. (species pluralis) testes videre for Legionella Pneumophila som er den typen Legionella som har vist seg å være mest sykdomsfremkallende.

Fordelene med dyrkingsmetode

• Ingen døde bakterier telles
• Grenseverdier i internasjonale veiledere baserer seg på dyrkingsmetode.
• Rimeligere analyser

Ulemper eller svakheter med dyrkingsmetoden 

• Den påviser kun levende bakterier som kan formere seg. Det kan derfor være en viss grad av underrapportering av bakterier i analysesvarene.
• Det tar en til to uker fra prøven er innsendt til resultatet foreligger. 

PCR analyser

Når en prøve analyseres med PCR vil det bli testet for tilstedeværelse av bakterien, og da både levende, døde, og/eller levende men ikke formerende bakterier. Når prøven analyseres ved PCR oppgis resultatet i genom enheter (GU) per liter.

Fordeler med PCR

• Teller også levende, men ikke formerende bakterier
• Raskere analyser. Kan ved behov få svar samme dag. 

Ulemper eller svakheter med PCR

• Teller også døde bakterier
• Dyrere analyser

Bruk av de ulike metodene

Det er viktig å påpeke at analyser ikke alene kan være med på bestemme risikoen for Legionella i et bygg eller en innretning. Det må gjøres en helhetlig kartlegging av bygget/installasjonen etterfulgt av en risikovurdering. Analysene er en av flere faktorer i denne sammenheng. Analysene kan brukes til flere formål knyttet til legionellakontroll:

• Ved rutinemessig prøvetaking og ved en risikovurdering, så kan både dyrking og PCR metoden benyttes. 
• Dersom det er gjennomført desinfeksjon av rørnettet eller det benyttes kontinuerlig vannbehandling med kjemikalier, bør det tas dyrkingsprøver. Dette da det vil kunne være svært høye nivåer av Legionellabakterier siden døde bakterier også påvises ved en PCR-test. 
• Derom det er behov for raskt analysesvar, f. eks. ved mistanke om legionellasmitte, kan det være hensiktsmessig å bruke PCR metoden. 

Siden PCR ikke kan indentifisere om Legionellabakteriene er levende eller ikke, og det ved dyrkingsmetode kan være levende bakterier som ikke påvises, så er det ikke mulig å direkte sammenligne resultatene fra en dyrkingstest og en PCR-test. Det er derfor viktig å bruke individuelle grenseverdier for de to metodene.