Når stål (som i hovedsak er en legering av jern og karbon) kommer i kontakt med oksygen og vann vil det begynne å korrodere. Når stål korroderer dannes ulike jernhydroksider.
Jernhydroksider
I korrosjonsreaksjonen dannes først jernhydroksidet Fe(OH)2, og deretter omdannes dette til andre former, hovedsakelig hematitt og magnetitt. Disse hydroksidene kan sees som rust på overflaten av stålet, og i lukkede energianlegg kan korrosjonspartikler sirkulere og sedimentere i anlegg og komponenter.
Merk at det faktiske utseendet, konsistensen og fargen på rust kan variere avhengig av miljøfaktorer og de spesifikke forholdene under hvilke korrosjonen finner sted.
Ofte ser man en blanding av flere ulike korrosjonsprodukter.
Hematitt (Rødrust / Brunrust)
Hematitt (Fe2O3 eller Fe(OH)3) er rødbrunt og kalles ofte rødrust eller brunrust. Denne korrosjonsformen oppstår der det er god tilgjengelighet på oksygen i anlegget.
Magnetitt
Magnetitt (Fe3O4) oppstår til forskjell fra hematitt når det er begrenset eller ingen tilgang på oksygen. Man kan derfor se av den kjemiske formelen at det er mindre oksygen per jernatom i forbindelsen.
Magnetitt er sterkt magnetisk og har høy tetthet. Det kreves derfor at man benytter en magnetstav for å fjerne produktet fra anlegget. Magnetstaven kan være frittstående plassert i delstrøm, eller kombineres med et pose- eller patronfilter.