Forskriften om miljørettet helsevern er en videre presisering av Folkehelselovens kapittel 3 om miljørettet helsevern. Folkehelseloven har som formål og sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter iverksetter tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. 

Hvem må forholde seg til forskriften?

Forskrift om miljørettet helsevern gjelder i utgangspunktet ikke for private eneboliger og fritidseiendommer. Forhold som omfattes av forskriften må ha innvirkning på flere personer enn den som er ansvarlig for forholdet.

Hva er de viktigste punktene fra forskriften?

Forskrift om miljørettet helsevern angir i kap. 3a «krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol». Under oppsummeres de viktigste punktene angående legionellasikringstiltak angitt fra forskriftens kapittel 3, samt merknadene som er beskrevet til slutt i forskriften

§ 11a. Virkeområde

Dette kapittel gjelder for virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionella via aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs.

Innretninger i forskriften her omfatter blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener.

Innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, er ikke omfattet av bestemmelsene, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt.

«De viktigste risikofaktorer for legionellavekst er vannets temperatur og bakterienes tilgang til næringsstoffer (biofilm, bunnfall, slamansamlinger mv.). Bakteriene kan spres til omgivelsene via aerosoler som kan pustes inn i lungene. Antall personer som kan bli smittet, vil avhenge av lokalisering og spredningspotensial» (Merknad til §11a)

§ 11b.Nærmere krav til innretningene

Virksomheter som nevnt i § 11a skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol.

Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella.

For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme.

«Ved etablering av en innretning skal det tilrettelegges for at temperaturer kan registreres og vannprøver kan tas fra aktuelle steder i anlegget. Det skal foretas en risikovurdering av innretningen som grunnlag for å utarbeide rutiner som sikrer tilfredsstillende beskyttelse mot legionella»

«For å finne spesifiserte krav til drift og vedlikehold av de ulike innretningene må en se hen til relevant veiledning, for eksempel driftsinstruks fra leverandør og veileder om forebygging av legionellasmitte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt» (Merknad til §11b)

§ 11c.Meldeplikt til kommunen og inspeksjonsordning

Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen

a ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer og
b når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig feil ved kjøletårn eller luftskrubber som kan medføre spredning av legionellasmitte.

Virksomheter skal i forbindelse med melding etter første ledd bokstav a, og deretter hvert femte år, legge frem for kommunen en vurdering av innretningen fra et akkreditert inspeksjonsorgan. Plikten til å fremlegge slik vurdering gjelder ikke i perioden frem til 1. mai 2022. Kommunen skal likevel føre tilsyn med innretning som gir melding ved første gangs oppstart.

Kommunen kan gi unntak fra krav om ny vurdering hvert femte år for kjøletårn og luftskrubbere der vurderingen etter annet ledd viser at vekstbetingelsene for Legionella ikke er til stede.

Kommunen kan kreve fremlagt ny vurdering av innretningen fra akkreditert inspeksjonsorgan i tilfelle som nevnt i første ledd bokstav b, og som en del av gransking etter folkehelseloven § 13 annet ledd.

Omkostninger forbundet med vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan betales av virksomheten.

Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne bestemmelsen, skal legge frem vurdering etter annet ledd innen 1. januar 2017. Kommunen kan etter søknad dispensere fra denne tidsfristen.

§ 11d.Definisjoner

Med kjøletårn menes innretning som benyttes til å fjerne overskuddsvarme fra kjøleprosesser der nedkjølingen skjer ved at vann tilføres i luftstrømmen på en måte som gjør at det dannes aerosoler. Eksempler på slike innretninger er åpent kjøletårn, lukket kjøletårn (også kalt evaporativ kondensator, fordampningskondensator/fordunstningskondensator) og tørrkjøler med vannsprededyser.

Med luftskrubber menes innretning som bruker væske for å fjerne uønskede stoffer fra luft- eller gassblandinger på en måte som gjør at det dannes aerosoler. Eksempler på slike innretninger er scrubber, våtvasker, vasketårn og gassvasker.

Med akkreditert inspeksjonsorgan menes inspeksjonsorgan som er akkreditert av Norsk akkreditering eller annet anerkjent akkrediteringsorgan som har undertegnet de relevante multilaterale avtaler for gjensidig internasjonal anerkjennelse, og som er etablert i et EU-/EØS-land. Inspeksjonsorganet skal være akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 17020 Samsvarsvurdering – krav til drift av ulike typer inspeksjonsorganer. Inspeksjonsorganet må tilfredsstille standardens krav til uavhengighetstype A, B eller C.

§ 11e.Utbrudd

Ved mistanke om forekomst av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten. Slike prøver skal tas forut for rengjøring og desinfeksjon.

Omkostninger forbundet med prøvetaking og analysering betales av virksomheten.

Hvordan skal du forholde deg til forskriften?

Forskriftskravene for håndtering av Legionella er i stor grad generelle krav, som ikke nevner spesifikke krav til systemløsning, temperaturer og lignende. Som referert i punkt 4 over, så henvises det videre til leverandører og Folkehelseinstituttet sin legionellaveileder for ytterligere råd om legionellasikring.

Forskrift om miljørettet helsevern pålegger den ansvarlige for en virksomhet å utføre internkontroll/tiltak for å hindre legionellasmitte. Dette betyr normalt sett at det er eieren av bygget som er ansvarlig for at kravene til blant annet legionellasikring håndteres.

Relaterte artikler

Internkontroll­­forskriften
Internkontroll­­forskriften
13 januar, 2023

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) har som formål å ...

Hvordan fungerer legionellakontroll med Inspektor?
Hvordan fungerer legionellakontroll med Inspektor?
27 januar, 2024

Inspektor genererer en innsiktsrapport ved å kombinere vår fagkunnskap innen Legionellakontroll med kartleggingsdata, sa...

TEK17 - Byggteknisk forskrift og krav til legionellasikring
TEK17 - Byggteknisk forskrift og krav til legionellasikring
13 januar, 2023

Byggteknisk forskrift (TEK 17) fastsetter de minstekravene som må være oppfylt for at byggverkene skal være lovlige i No...