Biocider

Biocider

Biocider er en generell betegnelse for kjemiske desinfeksjonsmidler. Biocider kan være oksiderende eller ikke-oksiderende. Alle stoffer som benyttes i biocidprodukter skal være godkjent i henhold til biocidforskriften. Dersom et biocid skal benyttes til behandling av drikkevann, skal det være godkjent av mattilsynet.

Biocider er et bredt begrep av ulike stoffer som tilsettes vannet i forbindelse med vannbehandling. Biocidene brukes til to forskjellige formål:

• Periodevis behandling i forbindelse med rengjøring
• Kontinuerlig eller semikontinuerlig behandling for å holde den mikrobiologiske aktiviteten under langsiktig kontroll

«Dersom biocider skal benyttes til legionellahåndtering, er det leverandørens ansvar å fremlegge dokumentasjon på biocidets virkning».

Oksiderende biocider

Oksiderende biocider benyttes primært til kontinuerlig og periodisk behandling som ledd i det rutinemessige rengjøringsprogrammet. Det kan også benyttes til desinfeksjon i nødstilfeller. Eksempler på oksiderende biocider er klor, hydrogenperoksid og ozon.

Fordeler

• Konsentrasjonene er lett å overvåke ved hjelp av kjemiske tester, og lett å eventuelt nøytralisere.

Ulemper

• Dersom vannet har stort innhold av organiske stoffer eller andre stoffer som er lett oksiderbare, må doseringen tilpasses dette for å ha ønsket effekt.
• Når tilsetning stanses, vil mengden aktivt stoff forsvinne raskt. Dette medfører fare for ny oppblomstring.

Ikke-oksiderende biocider

Ikke-oksiderende biocider har en mer langvarig virkning enn oksiderende biocider, men disse vil også brytes ned over tid. Disse brukes mest til sjokkbehandling, og teknologien benyttes lite i Norge. Løsningen beskrives ikke videre.

Ta kontakt med fagekspertene i Kompa for videre veiledning